Fondet har ikke redegjort for hvorfor de støttet de fremlagte forslagene.
Styreleder forsvarte lønnen
Styreleder i UBS, Colm Kelleher, forsvarte derimot Ermottis lønn med at «han har verdens vanskeligste jobb i bankbransjen», etterfulgt av «og han leverer!», skriver Handelszeitung.
Ermotti kom tilbake til sjefsstolen i UBS 5. april i fjor etter oppkjøpet av den kriserammede banken Credit Suisse. Ermotti var også sjef for UBS fra 2011 til 2020.
I løpet av få måneder klarte Ermotti å stabilisere Credit Suisse – «og med det Sveits som et finanssentrum», sa også styreleder Kelleher.
Tidligere denne uken varslet samtidig UBS at banken vil kutte 3.000 arbeidsplasser ved sine filialer, gjennom fem bølger med permitteringer i år.
Tangen med «lønnsspiral»-kritikk
Oljefondet har gitt sin tommel opp for Ermottis lønnspakke, men fondets adm. direktør, Nicolai Tangen, har tidligere gått hardt ut i mediene og kritisert den økende lønnsspiralen i næringslivet.
– Hvis aksjonærene ikke blir strengere på hvordan de stemmer, vil dette bare fortsette. Vi føler til en viss grad at aksjonærene ikke har gjort jobben sin på dette området. Vi merker et stemningsskifte blant de store aksjonærene i verden mot mer gransking og mer krav til innretting, uttalte Tangen til Financial Times tilbake i 2022.
Miljømotstand
På generalforsamlingen mottok UBS også kritikk for sine miljø- og klimamål, skriver Handelszeitung.
Miljøorganisasjonen Greenpeace kritiserte UBS' samarbeid med selskaper som de mener ikke har forretningsmodeller som er kompatible til at banken kan nå sine nullutslippsmål. En miljøaktivist fra Filippinene anklaget også banken for å ha bidratt til forurensning av miljøet i hjemlandet, skriver avisen.
Bankens bærekraftrapport ble dog godkjent med et overveldende flertall på 93,4 prosent.
