<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sanksjonsrisiko skaper volatilitet

Aksjemarkedene og eurokursen svingte voldsomt mandag, idet sannsynligheten for et forbud mot import av russisk olje og gass endret seg.

Publisert 7. mars 2022 kl. 16.10
Oppdatert 7. mars 2022 klokken 16.12
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 325 ord
REVERSERTE BØRSFALLET: Tysklands finansminister, Christian Lindner, uttalte at landet ikke kommer til å stanse sine kjøp av russisk olje, gass og kull med det første. Foto: Bloomberg

De europeiske børsene og eurokursen stupte mandag formiddag, etter at det ble meldt om et mulig USA-ledet «forbud» mot kjøp av russisk olje og gass. Som kjent er Tyskland og en rekke østeuropeiske land svært avhengige av disse leveransene, særlig ettersom Vest-Europa nå har lagt ned mye av sin «skitne» og kjernefysiske energiproduksjon. På det meste var Frankfurts Dax-indeks helt nede i 12.349, noe som innebærer et fall på 5 prosent fra fredagens sluttnotering. Eurokursen svekket seg samtidig med hele 1,1 prosent mot amerikanske dollar.

Det meste av nedturen ble imidlertid reversert, etter at Tysklands finansminister Christian Lindner erklærte at det for øyeblikket ikke er aktuelt å slutte å kjøpe russisk olje, gass og kull. Ved firetiden var Dax-indeksen ned med relativt beskjedne 0,6 prosent, mens euroen var 0,3 prosent lavere mot dollar. Det gjenstår å se hvor lenge EU vil stå imot et stadig større press fra USA om fullstendig å boikotte Russland.

Det er verdt å merke seg at faren for energisanksjoner også skapte frykt blant investorene generelt. Mer konkret økte risikoen for et globalt stagflasjonsscenario, der høy inflasjon ledsages av elendig økonomisk vekst. Dette bidro til å heve gullprisen til over 2.000 dollar pr. unse samt at etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner økte kraftig. Begge aktivaklassene regnes som «trygge havner» i krisetider.

Også rentekurvene gir robuste signaler om den økonomiske utviklingen. Mandag ettermiddag var forskjellen mellom to- og tiårige amerikanske statsobligasjonsrenter bare 0,24 prosentpoeng. Dette er lavere enn noen gang siden 9. mars 2020, da coronakrisen brøt ut. Generelt viser en flatere rentekurve, det vil si en mindre forskjell mellom korte og lange renter, at BNP-veksten avtar.

Atlanta Feds kvantitative prognosemodell for USA sier det samme. Denne viser nå at verdens største økonomi ikke vil vokse i det hele tatt i første kvartal. Estimatet på 0,0 prosent er langt under økonomenes snittestimat, som ligger på rett under 2 prosent. Med andre ord er det enten duket for store skuffelser, eller så må Feds Atlanta-kontor videreutvikle sine analyseverktøy.