Mowis skattesak holder ikke

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har det med å rote det til i skattespørsmål. I forbindelse med et mulig søksmål fra Mowi mot staten på grunn av grunnrentebeskatningen sier han at det er bare rimelig at de store havbruksselskapene betaler litt ekstra når det går så godt. Regjeringen foreslo derfor en ekstraskatt på 40 prosent, som etter en hard debatt og rotete prosess ble satt til 25 prosent. Selskapene skal altså betale en skatt på 47 prosent, med et bunnfradrag på 70 millioner kroner. Rimelig er neppe ordet.

At regjeringen her gav seg, viser at den tok for hardt i, selv om det var mye snakk om en prinsipielt riktig grunnrentebeskatning.

Mowi, verdens største, mest lønnsomme og mest verdifulle oppdrettsselskap, gir seg imidlertid ikke. Selskapet vil saksøke staten.

Dessverre er søksmålet, når vi ser på hva konsernsjefen Ivan Vindheim sier, tuftet på dårlig jus. Nesten en gavepakke til Slagsvold Vedum som sier at «vi er helt trygge på det juridiske grunnlaget». Mens Mowi-sjefen sier at «vi har testet dette i ledende juridiske miljøer, som sier vi har en god sak».

Det har Mowi ikke.

Mowi-sjef Ivan Vindheim. Foto: Ivan Kverme

Selskapet hevder at bunnfradraget i lakseskatten er diskriminerende mot store selskaper og i strid med EØS-avtalen og de fire friheter (inkludert fri flyt av kapital).

Poenget her er imidlertid at konkurransereglene ikke gjelder oppdrettsnæringen. Da EØS-avtalen ble inngått, ble man ikke enige om fisk og oppdrett, så de sektorene er ikke med. Så grovt bør ikke «ledende juridiske miljøer» bomme.

Men Mowi kan påberope seg reglene om fri etablering og fri flyt av kapital, og basere dette på bunnfradraget som ikke gjelder de små selskapene. «Ja, vi mener det er i strid med EØS-avtalen at noen selskaper - de minste - skal slippe å betale skatt,» sier Vindheim.

Da bør han se hva tidligere direktør i ESA, Per Andreas Bjørgan, sier. Han var i EØS ansvarlig for konkurranse og statsstøtte, og er i dag advokat hos Lund & Co. Han sier at «jeg kjenner ikke til at noen har lykkes med å angripe et progressivt skattesystem på dette grunnlaget. Skatt og skattenivå vil i seg selv ikke sees på som en ulovlig handelshindring».

Men diskriminerende adferd kan være imot EØS-avtalen. Det vil si hvis det var forskjellige bunnfradrag for norske og utenlandske selskaper, blir det snakk om ulovlig forskjellsbehandling.

Og får nasjonale aktører fradrag som utenlandske selskaper ikke får, er det snakk om diskriminering.

Jusen er ganske klar.

Vi ville lyttet til en tidligere ESA-sjef. De vet hvor landet ligger.

Et annet spørsmål er at den nye lakseskatten er innført med tilbakevirkende kraft fra den 1. januar i år. Lover skal ikke ha tilbakevirkende kraft, men det finnes mange dommer på at skatter og avgifter tillates endret innen et kalenderår.

Ser vi bort fra jusen, og ser på det praktiske, har Ivan Vindheim et godt poeng når han sier at selskapene nå kan bli splittet opp «og vi får en struktur som er ineffektiv. Ingen er tjent med det. Vi kan ikke sitte stille og akseptere at staten sparker beina under utviklingen i denne fantastiske næringen».